Begynnelsen og effekten av OKR

Da var påsken et faktum og virkeligheten kaller. Med det så følger den tredje bolken i emnet, nemlig E-varehandel! Her er det Karl Philip Lund, også kalt KP, som skal være foreleser og jeg er spent på denne bolken, da det var nettopp dette temaet som fristet meg til å velge dette faget. Til å begynne med skal jeg skrive om et begrep som i utgangspunktet var et fremmedord for meg, men viser seg å være veldig viktig. Dette er altså OKR, forkortet for Objective, Key Results. OKR er helt enkelt et styringssett man kan benytte for å knytte mål på kryss og tvers av bedriften for å oppnå en strategi for å nå mål. O representerer destinasjonen, mens KR handler om hvordan man når destinasjonen. I dette innlegget vil jeg fortelle om flere aspekter ved OKR!

Hvordan komme i gang med OKR …?

For å kunne ha en vellykket implementering av OKR i en bedrift så er det visse ting som er viktig å være klar over. Dersom målet er å endre rammeverket for målsetting for hele bedriften, betyr ikke det at man skal prakke det på alle ansatte på en gang. I en gruppe mennesker så finnes det mange forskjellige personligheter å ta hensyn til. Mange responderer veldig positivt til endring og er veldig fleksible med en gang, men hva med resten? Majoriteten av gruppen vil gjerne se et fysisk bevis på at endring er nødvendig, eller om disse endringene er fornuftig i det hele tatt. Det er disse menneskene som i høyest grad trenger overbevisning, hvis ikke kan det skape intriger i bedrifter i form av motstand eller i verste fall, sabotasje. En tredje type personlighet er de som «henger etter», eller som tar del i endring fordi de «må». Disse har ofte lite formening om hvordan ting blir gjort og sier seg fornøyd med det resten gjør.

How to Make a Cultural Transformation – Simon Sinek

Jeg lot meg fascinere over teoriene til Simon Sinek som ble forklart i videoen ovenfor. Han går dypere inn på noe av det som står i innlegget til Karl Philip Lund som handler om hvor man skal starte endringen i bedriften. Denne teorien går ut på det å overbevise majoritetene ved å utnytte «early adapters», altså de som er svært fleksible og villige til å ta del i endring. Implementer OKR i små steg hos de gruppene som selv har lyst til å være delaktig, istedenfor å presse det på alle. Simon Sinek mener at dette fungerer 100% av gangene, spørsmålet er bare hvor lang tid det tar. Dersom den gruppen som har startet endringene har suksess med dette, vil det være mye mer mottakelig for resten å ta del i strategiendringene.

OKR i praksis …

Hva er gode «Objectives»?

Et objective er i utgangspunktet et mål man ønsker å nå, men i denne sammenhengen er det noen krav som former et godt mål i OKR. En god objective skal være motiverende for de som skal bidra til å realisere målet, det skal være dristig, det skal være konkret og det skal ha en meningsfull betydning. John Doerr er en forkjemper for bruken av OKR i større sammenhenger en kun i enkle bedrifter. Han brukte U2-artisten, Bono, som eksempel i en TedTalk for cirka tre år siden. Bono brukte også OKR, selv om han var en rockestjerne. Objectivene han satte var blant annet å nullstille all gjeld de fattigste landene i verden har og at alle i hele verden skulle ha tilgang til HIV-medisiner. Disse målene gjenspeiler de «kravene» jeg allerede har nevnt.

Why the secret to success is setting the right goals – John Doerr

Hva er gode «Key Results»?

Key Results er «hvordan» delen i prosessen, hvordan man skal nå destinasjonen man ønsker. Det er altså resultater man må oppnå for å kunne nå «The Objective». Gode Key Results er spesifikke og tidsbegrensede, aggressive, men fortsatt realistiske, de må være målbare og de må kunne bekreftes. For å male dere et bilde av dette i praksis så skal jeg gjenfortelle historien som gjorde dette lettere for meg å forstå. John Doerr forteller denne historien i videoen ovenfor og den handler om hvordan Google tok søkemotoren deres til neste nivå ved bruken av OKR. For over 14 år siden så begynte Google-ansatte å skrive ned Objectives og Key Results, for å så dele disse på tvers av bedriften. Målet var å skape et kollektiv som jobbet i samme retning. Dette førte til at Sundar Pichai, som på det tidpunktet(2008) var ansvarlig for produktutvikling i Google, begynte å jobbe mot et Objective, som var det å bygge verdens største og beste søkemotor. Dette Objectivet skulle vare i tre år og hans Key Results var basert på antall årlige brukere. Han mente at antall brukere indikerte om søkemotoren var god eller ei.

Det første året skulle de nå 20 millioner brukere, men nådde under ti. Det andre året skulle de nå 50 millioner brukere, men nådde 37 millioner. Det tredje året skulle de nå 100 millioner! Her tråkket Sundar Pichai på gasspedalen og markedsførte søkemotoren mer internasjonalt og oppdaterte teknologien. De skulle nå 100 millioner, men de nådde hele 110 millioner brukere det tredje året!

Denne resonneringen konkluderer med at dersom de nevnte kriteriene innfris sammen med et kollektivt arbeid vil sannsynligheten være stor for at det vil ende i en solskinnshistorie.

Mine inntrykk …

Da vi startet denne bolken så kunne jeg ingenting om OKR, men nå sitter jeg igjen med både kunnskap og egne oppfatninger om OKR. Jeg lot meg virkelig inspirere av OKRs «forkjempere» i Simon Sinek og John Doerr, og hørte slavisk på de da jeg skulle forme dette innlegget. Jeg synes det var veldig interessant at både Google og Bono, to helt forskjellige navn, brukte samme verktøyet for å oppnå suksess. Det er noe jeg absolutt tar med meg videre i resten av skolegangen og resten av utfordringene som måtte forekomme.

Kristoffer Skjervold

Inevo, blogg, K.P.L. Lesedato: 7/4/2021

Info om Sundar Pichai. Lesedato: 7/4/2021

How to Make a Cultural Transformation, Simon Sinek. Seerdato: 7/4/2021.

Why the secret to succes is setting the right goals, John Doerr. Seerdato: 7/4/2021.

Fremhevet bilde. Hentedato: 7/4/2021.

4 thoughts on “Begynnelsen og effekten av OKR

  1. Hei Kristoffer, gøy å se og lese bloggen din. Jeg synes du har et fint fokus på selve implementeringen av OKRs; hvordan lykkes med det. Du har også gode eksempler og bruker referanser. Jeg savner litt mer av hva en OKR-prosess går ut på, også tenker jeg du har potensiale for å strukturere innlegget noe bedre, for eksempel ved hjelp av punktlister, illustrasjoner eller andre teknikker. Flere undertitler kan også være noe. Å kildehenvise in-line ved hjelp av knapper var en interessant vri, jeg synes faktisk det ble pent og ryddig. Noe du har kommet opp med selv? Gleder meg til fortsettelsen, mvh Marius 🙂

    1. Hei Marius! Takk for tilbakemeldingene, skal ha det i bakhodet i mine neste innlegg! Tanken bak knappene var mye på grunn av utseende ja, synes det ser bedre ut slik enn med linker. Jeg tror også det er mer sannsynlig at leserne mine klikker på enkle knapper isteden for en lang og rotete lenke.
      Hyggelig at du leste innlegget, mvh Kristoffer 😀

  2. Hei Kristoffer 😉
    Jeg slenger meg på kommentaren til Marius over her, og må si meg enig i at dette var et godt innlegg! Likte spesielt knappene i stedet for linker – kreativt! Jeg har ikke så mye å pirke på her, syns du skriver godt og forklarer bra. Bra jobbet, forsett slik! 😀

    Stine

Legg igjen en kommentar til Stine Sauro Hellsten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *