3D-printing, en gamechanger

Velkommen tilbake til min faglige blogg! Jeg har snakket mye om kunstig intelligens og jeg skal fortsette å diskutere teknologiske verktøy, men denne gangen er det 3D-printing som er på menyen. 3D-printing er en ny måte å produsere forskjellige ting på, og jeg skal forsøke å gjøre rede for ulike måter dette kan bli utnyttet på. Jeg skal også gå inn på hvordan dette kan være en påvirkende faktor for næringslivet. Dette innlegget er inspirert av Arne Krokans forelesninger om temaet.

Konseptet …

Hele konseptet 3D-printing var veldig nytt for meg da Arne introduserte temaet, så la meg opplyse det litt for deg også! Som sagt så er det en ny måte å produsere ulike ting på. Det fungerer slik at man har designet en modell digitalt, for å så tilsette de nødvendige materialene til denne printeren, sammen vil teknologien skape den gjenstanden som modellen tilsier. Det produserer for det meste i plast eller metall, men det finnes også andre materialer man kan bruke dersom bruksområde krever det. Når man skal lage noe er det vanlig å ha materiale, for å så fjerne deler av det for å forme produktet, dette kalles en subtraktiv tilvirkning. Dette er mer eller mindre det motsatte av 3D-printing, som vi kaller additiv-tilvirkning. Dette betyr at man legger til lag for lag, isteden for å fjerne lag for å produsere noe.

Dette fører til …

Ettersom at man legger til deler isteden for å fjerne de, så kan det forekomme noen fordeler. Dersom du har produsert et produkt ut ifra noe, så vil det som regel bli igjen rester fra materialene. Dette er ugunstig for både bedriften og miljøet. Ved å produsere additivt vil man kunne unngå materialsvinn og heller bruke kun det du trenger, isteden for å sitte igjen med rester. Dette avhenger naturligvis av hvordan hver enkelt bedrift utnytter restene, men i flere tilfeller vil det kun bli avfall. Bedriften vil også kun behøve å kjøpe nøyaktig den mengden materiale de trenger for å produsere noe ved additiv produksjon, i motsetning til den subtraktive metoden, hvor det er nødvendig og har mer enn det produktet som helhet behøver. En annen interessant innfallsvinkel på temaet er produksjonsbehovet. Når man produserer ut ifra disse modellene, så er man i mye mindre grad avhengig av menneskelig arbeidskraft. Isteden for ha arbeidere som produserer, så kan man heller ha disse 3D-printerne. Behovet for å produsere i for eksempel Kina minimerer kraftig, da dette i utgangspunktet blir gjort for å spare penger. Det vil ikke da være nødvendig å flytte produksjonen til steder med billigere arbeidskraft, da det vil være mer lønnsomt å kun produsere ved bruk av 3D-printere. Dette vil resultere i et enda mindre behov for logistikk og transport av varer, fordi produksjonen blir omplassert har ikke transportfirmaene ha like mye å transportere lenger. Dersom det skulle være et behov for å sende noe fra A til B, så vil produksjonsbedriftene kunne sende 3D-modellene digitalt seg imellom, slik at de kan produsere det selv.

Basert på inntrykk fra fagfolk …

I en artikkel fra Estate Media (artikkel under avsnittet) skriver Johanne Kjuus, fagsjef for handel i Virke, om hennes oppfatning av Kjell A. Nordströms utsagn om 3D-printing. Hun skriver om noe som ble nevnt tidligere, hvordan 3D-printing vil true logistikkbransjen, men hun legger også til at det i høy grad vil påvirke hvordan butikker blir nødt til å omstille seg. Behovet for å kjøpe produkter fysisk i butikkene, vil i hennes øyne minimeres, da hun tror at det vil bli veldig vanlig å ha 3D-printere i hjemmene. Hun tror at flere butikker stenger helt ned eller går fra å være en butikk til å bli «showrooms» hvor bedriftene heller reklamerer for produktene sine i lokalene isteden for å fysisk selge de. Ettersom at kjøpsvanene til forbrukere vil endres, må også butikkene endre seg med samfunnet.

Jeg vil også legge til hvordan 3D-printing kan bidra til et bedre helsetilbud generelt. Som jeg skrevet i tidligere innlegg så spiller jeg ishockey, og så stereotypisk som det kanskje høres ut, så har jeg brukket flere tenner, noe som har ført til at jeg har måtte sette inn en krone. Før jeg kunne gjøre dette måtte den bli produsert. Dette var en nokså omfattende prosess og det tok en stund før jeg fikk det på plass. Dersom det hadde vært mulig å produsere denne kronen på tannlegekontoret ville det tatt betraktelig mye kortere tid, det har blitt mer vanlig nå. Behandlingstiden vil reduseres kraftig når klinikkene har mulighet til å produsere de nødvendige «delene» selv. Dette gjelder ikke bare for tannklinikker, men også for generelle sykehus. I Arnes forelesning fortalte han at det har blitt 3D-printet kjever som en pasient måtte bytte ut, ganske fascinerende! Vi ble også fortalt at det er mulig å produsere organer, dersom dette må erstattes. Det er kanskje litt en litt fjern teori, men jeg kan forestille meg at dette minimerer behovet for donorer i fremtiden, da sykehusene selv kan produsere de nødvendige kroppsdelene. Dette kan utgjøre store forskjeller for mange pasienter, som kanskje må finne seg i en donor-kø …

Til slutt …

3D-printing berører utrolig mange deler av samfunnet dersom utviklingen fortsetter som den gjør nå, på godt og vondt. Mange bedrifter vil bli nødt til å omstille seg, nye aktører vil komme på banen og flere vil mest sannsynlig forsvinne. Hvordan 3D-printere kan endre hele prosessen til generell handel er veldig interessant, med tanke på at det kan bety slutten på mange arbeidsplasser, men samtidig bidra til mye mindre utslipp i naturen. Jeg håper det kan åpne for nye arbeidsplasser også, isteden for at det kun fjerner behovet for mennesker. Det hadde vært et stort steg for sykehusene omkring i verden om dette ble fast inventar og gjort det mulig å hjelpe enda flere på kortere tid.

Kristoffer Skjervold

• LinkedIn
• Twitter
• Instagram

Bilder er fra Unsplash.

Artikkel med info om 3D-printet kjeve, lesedato: 20/1/2021.